Tutaonana Haydom

Så var Haydom-oppholdet over for denne gangen. Vi er så fulle av takknemlighet at det bobler over. Nå venter deilig strandliv i Pangani, på Tanzanias kyst - en romantisk avslutning på vår fantastiske bryllupsreise.

Blir en kort blogg for denne gang, har noen pakkenelikker og hadebraer igjen!

Bestebrusen

 

Vår fantastiske hushjelp Maria, som hjalp oss med klesvasken og bakte de deiligste kanelbollene!

Pepperkakehus ala Haydom

 

Sinter Klaas, nederlandsk tradisjon. Utrolig gøy - forklarer mer en annen gang!

Soloppgangen over nydelige Haydom

 

Takk for denne gang - vi kommer nok igjen:)

Det gode liv

Her nede går livet sin gang – vi har på en måte begynt å vende oss til det nå. Vi jobber, nyter den fine naturen her og er sammen med de flotte menneskene her. Ikke så mye nytt som har skjedd siden sist, men her kommer noen hverdagsbilder.

Det er for tia en god gjeng med frivillige her, så er mye som skjer på kveldene. Bålkos, utkledningsparty, taco, bursdager, hverdagsprat på gjestehuset, joggeturer rundt Haydomfjellet og filmkvelder.

 

 Jeg var så heldig å få være med på flying outreach forrige uke. Sykehuset her har et outreach-program hvor de sender helsepersonell til utkantstrøk for vaksinering, veiing av småbarn og undersøkelse av gravide. En uke i måneden må det flytur i småfly til for å komme fram. En fantastisk opplevelse på alle måter!!

 

 

Vi er blitt utrolig gla i Haydom, men en del av hverdagen her går for undertegnede ut på å bekymre seg for edderkoppene her. Det blir ikke akkurat bedre av at de største edderkoppene velger å besøke akkurat leiligheten vår!!

 

Ellers er vi kommet godt ut i november, og det betyr at regntia nærmer seg her på Haydom – og at Kjell Magne får lov til å la barten groJ

 

Vi prates, godtfolk!

Hei frå Haydom

Dagane på Haydom flyr avgårde. Idag skriv me to månader på reisefot ifrå Noreg, og noterar oss samstundes at det kun er fem veker igjen av Afrika-oppholdet. Tida går fort når ein har det gøy!

For dei av lesarane som har inntrykket over at det kun går i utfluktar frå Haydom, som til dømes Safaris, fjellturar og andre spanande Afrika-ting -  kan me fortelle at dette er delvis korrekt. Men me synest det er likevel verdt å nemne at me er her primært for å jobbe på sjukehuset, og bidra med det me kan.

Så for å ta litt om jobbinga, så startar dagen for Maren byrjar kl 07.30 med doktormøte. Kjell Magne drøyer det litt, sidan han er eit grovt eksemplar av B-menneske-typen, og treng difor meir søvn enn Maren. Neida, han er som regel i gang i 08.00-tida med oppmøte i den tekniske avdelinga. Kvar morgon er det også Sala i kyrkja inne på området. Dette er ei samling for alle tilsette, og innheld sang, liten andakt, og praktisk informasjon. Ein fin start på dagen. For tida er det også ein eller fleire fugle-familiar som held på å etablere reir inne i kyrkja. Dei bidrar med høg aktivitet både på kvitre-og flygefronten. God stemning.

Etter Sala er det jobbing for begge to fram til 16-17-tida, med lunsj i 13-tida. Det varierar litt kortid arbeidsdagen sluttar av, spesielt for Maren. Ho er for tida på kirurgisk avdeling og deltar ein del på operasjonar. Av og til er det ikkje alltid at ein kjem i gang heilt når ein hadde tenkt, dagen må på ein måte komme igang først - så då hender det at ettermiddagane blir teken i bruk. Dette er foreløpig relativt uproblematisk for Maren, litt fordi ho fører det på Afrikan-time-kontoen;).

Her på Haydom er det også ein tendens at ein kjem borti mykje forskjelleg. Dette gjeld kanskje først og fremst pasientane som kjem inn. Ofte er det ikkje småtterier dei kjem for å få behandling for. Dette kan kanskje ha sin grunn i at det er meir kultur for å vente før ein oppsøkjer hjelp, eller at ein rett og slett har økonomiske problem. Berre i løpet av ein dag set Maren igjen med sterke inntrykk ho truleg ikkje ville ha opplevd som lege i Noreg.

I den tekniske avdelinga trivs Kjell Magne godt over gjennomsnittet. I utgangspunktet er det vedlikehald og utbygging av det elektriske anlegget det går mest i. Feks held me på å utbetre tilkoplingar til elektriske dysjhovud rundt om i leileghetane på området. Dette prosjektet vart initiert av underteikna etter at han såg gnistrane føyk over hovudet medan han dysja. Me kallar det prevantivt vedlikehold. Itillegg har ein hatt litt utfordringar med naudstraumsanlegget, som består at generator, UPS og kontrollsystem. Hyppige avbrudd av den permanente straumforsyninga fører til at naudstraumsanlegget blir essensielt iforbindelse med forsyning til viktige medisinsk utstyr. Dei siste vekene på Haydom vil gå med til å bidra med dokumentasjon og prosedyrar til gjengen i elektrostaben. Det kan nemnast at eg gjerne skulle hatt meir tid her nede i Afriken, men er takksam for det me får i denne omgong!

Ta ein god kikk på biletene, då det ligg mykje venting og tålmod bak opplastinga av desse.

Preikast!

 

Maren i aksjon på operasjonssalen.

Korfestival i Dongobesh. Mykje folk gjorde det vanskeleg å sjå kva som hende. Dette vart løyst med enkle råd ifrå lokale, rutinerte kor-gåarar.

Definitivt den store helten. Etter eit basketak med ei løve, pga uenighetar då det forsvann nokre geiter, tok denne karen saken i egne hender. Drepte løva med spyd.

Maren på jobb ute i felten.

Synfaring på vannpumpestasjon som forsyn vatnet til Haydom.

Godt å jobbe litt som elektrikar igjen.

 

 

Oppdatering herfra

Tida flyr når man har det moro! Vi har det fortsatt veldig bra her på Haydom. Det er faktisk en god del som skjer, og derfor er blir det litt lenge mellom hver oppdatering på bloggen. Internetten er heller ikke som hjemme, så da tar det litt tid.

Men her kommer i alle fall en oppdatering siden sist.

Vi hadde en fantastisk safari-helg med tre koselige jenter som også bor her på Haydom. Vi brukte en dag i Tarangire nasjonalpark og en dag i Ngorogoro-krateret. Elefantene og giraffene gikk side-om-side med bilen, og vi avbrøyt hyenene midt i kadavermiddagen. Guiden var feiende flott og selskapet upåklagelig! Og for å toppe det hele hadde vi en deilig overnatting på luksus-lounge med basseng før retur til Haydom.

 

 

Helga etter hadde vi tur til Arusha med et koselig par vi har blitt kjent med her på Haydom. Da fikk vi testa ut punktering i Afrika, Shoprite (msongo-shop med utvalg på linje med coop!!), kino og solbrenthet. I tillegg fikk Kjell Magne kjøpt seg gitar – den må stemmes litt ofte, men er flittig i bruk! Vi koste oss faktisk så mye denne helga, at vi bestilte oss en tilsvarende helg om en månedJ Gleder oss allerede!

I skrivende stund er låra støle, nakken solbrent og Kjell Magnes fjellsug tilfredsstilt. For i går besteg vi Mt.Hanang, Tanzanias 4.høyeste fjell (3417 moh)! Det var en opplevelse fra ende til annen. I starten var det i grunn ganske slitsomt, er en ganske bratt tur. Men etterhvert som den nydelige utsikten åpenbarte seg var det bare å trekke inn og fylle fjellhjertet! Vi nådde toppen, stinne av selvtillit, og hadde i grunn tenkt oss at verste jobben var unnagjort – men skal sei nedfarten var seig! Stolte og med vonde bein fullførte vi, en herlig tur!

 

 

Dagliglivet mellom begivenhetene er også verdt noen ord. Vi trives forstatt godt i jobbene våre, og menneskene vi har rundt oss her på Haydom er utrolig flotte. Det er som å bo på folkehøyskole (uten at noen av oss egentlig vet hvordan det er); felles måltider og tilbud om selskap omtrent hver eneste kveld. Vi føler oss veldig heldige.

Håper det står bra til der hjemme, dere er i våre tanker og bønner!

Fra Haydom til Haugesund

Da var turnusvalget gjort – det blir Haugesund på ekteparet Fauskanger etter jul! Vi fikk førstevalget, til tross for kjempedårlig trekningsnummer:)

Vi er veldig takknemlige, føler på at dette er Guds styrelse. Blir spennende for oss å prøve og bo på Vestlandet en periode, og sykehuset skal være et fint sykehus å ha turnus på!

Men før den tid skal vi nyte resten av tiden på Haydom. Her går maten og mannen side-om-side:)

Haydom-livet

Plutselig var det gått en stund igjen, tid for ny blogg.

Nå har vi kommet litt inn i Haydom-livet. Vi nyter det avslappede forholdet til tiden, den deilige sola og de flotte menneskene vi har rundt oss. Samtidig som vi lar oss frustrere av mygg, støv og svingende elektrisitet. Kjell Magne har nok å drive med, og vet 100% mer om CT-maskiner nå enn han gjorde før vi dro. Maren jobber fortsatt på den travle barneavdelingen, hvor de nydeligste barn og de tristeste historier går hånd-i-hånd. Meningsfylt og lærerrikt, og noen ganger veldig tungt. Vi stortrives i rytmen vi har kommet inn, og er redd for at tiden her kommer til å forsvinne altfor fort. Vi gjør alt vi kan for å leve her og nåJ

Vi hadde gleden av å overrekke nydelige «kuvøsegensere» til de småtassene som er født for tidlig. Damene ved Rubbestadneset skule, Bømlo, hadde gjort en formidabel jobb – og takknemligheten var stor fra både nybakte mødre og sykepleiere når de fikk 100 deilige gensere i nydelige farger. Skulle hilse så veldig mye å si «Sante sana!»(tusen takk).

Vi blei overraska av to franske venner forrige helg. Vi traff dem på flyplassen i Nairobi og hadde middag med dem i Arusha, så «venner» er kanskje å ta litt i. Uansett, plutselig var de kommet til Haydom for å se hvordan vi hadde det! Selv om vi skvatt litt når de kom, ble det en utrolig trivelig helg med mat på lokale restauranter i landsbyen og søndagstur til vakre Lake Basuto.

Nå må det avsluttes her, for om en time skal vi på safari! Gleder oss veldig til deilige og spennende dager i Tarangire og Ngorogoro krateret sammen med tre koselige jenter som også jobber her på Haydom. Kommer nok noen bilder ved neste innlegg!

Skulle legge til en liten videosnutt her mot slutten, men internetten takla ikke det så godt. Det var synd, for det var et lite innblikk i kveldsinspeksjonen  til ekteparet Fauskanger. Maren hater edderkopper og må klarere leiligheten før leggetid, og Kjell Magne; han er ikke akkurat fan han hellerJ

Hakuna matata

Då var det på tide med eit nytt innlegg. Mykje har skjedd sidan sist. For det første har kome oss på plass her på Haydom i Tanzania. Turen nedover frå Noreg tok nesten tre dagar, med mellomstopp i både Nairobi i Kenya og Arusha i Tanzania. Det kan nemnast at det vart nytta ulike formar for Public transport heile vegen frå Nairobi, og me fekk med det eit tidleg møte med den delen av den Afrikanske kulturen. For eksempel var det ei stor oppleving å sitja 15 personar i ein Land Cruiser med good feeling Afrika-musikk på full guffe långs Serengetti-look a like slette-områder. Me ankom Haydom Lutheran Hospital på ettermiddagen onsdag den 12.sept, og me fekk kjapt tildelt ein stor kåk til disposisjon. Mykje større en den me har i Oslo – så dermed er det berre for folk å ta turen ned å besøkja oss, plass skal det ikkje stå på!

Allereie dagen etter var eg og Maren på plass på arbeidsplassen vår dei neste tre månadane. Eg blei blei introdusert for gutta i teknisk team – ein fin gjeng på ca 50 personar. Desse er igjen delt inn i arbeidslag som har ansvaret spesielle delar/funksjonar av sjukehuset. Eg har foreløpig havna i saman med to teknikarar som viser meg rundt på området. Etterkvart blir det nok meir konkrete oppgåver å ta fatt på. Maren jobbar på barneavdelinga, og skal være der i minst i tre veker. Ho trist godt der, skal ho ha sagt i ein kommentar;)

PFor det andre, på fredag vart me særs heldige over å bli spurd av ein gjeng norske medisinstudentar om å bli med på telttur i bushen. Destinasjon var ikkje avklart, men dei ville prøve å ta seg nordover. Denne gongen vart det ikkje nytta Public transport, men eigen med bil der ein av studentane var sjåfør og guide. Det kan nemnast at han har budd i Tanzania i åtte år tidlegare, og delteke på mange Safaris. Elles trur eg  Maren (og kanskje underteikna) hadde vore litt skeptiske.

Me køyrde oppover mot Lake Eyasi for dei lokalkjendte, og hadde to overnattingar på strekninga. Ei overnatting i eit opent landskap, medan den andre var egentlig midt i eit ku-tråkk, viste det seg. Dette vart bekrefta då ein god gjeng med kyr var på veg mot rasteplassen vår - men med hjelp av hyggelege gjetargutar, vart dei dirigerte ein annan retning.

Det kan nemnast at heile weekend-turen var långt opp på eksotisk-skalaen. Både heilt svart stjernehimmel til soloppgong akkompangert av ein heil skokk av dyrelydar, var store highlights. Ein hissig liten skorpion var også ikkje å forakta, eller kanskje det var detJ

Alt i alt, ei topp førsteveke på Haydom/bushen der altså. Me kjem sjølvsagt attende med meir.

Preikast.

Africa her we come

Og vips, der var bryllaupsbloggen transformert til ein reiseblogg. Forskjellane er egentlig ikkje så veldig store. Det er fortsatt kun Maren og Kjell Magne som har innloggingsmulighetar, dei har berre arrangert ferdig eit bryllaup, og er no klare for eit 3mnd opphold i Afrika. Dette gler dei seg veldig til, og teller no dagar før avreise den 10. september.

For nye kjennarar, skal altså ekteparet Fauskanger oppholdet seg på Haydom Lutheran Hospital fram til midten av desember. Maren skal ha sitt virke på sjukehuset som lækjar/ferdig student, medan Kjell Magne skal prøve seg i teknisk avdeling.

Me vil prøve så godt me kan å holde denne bloggen oppdatert undervegs på turen. Veldig allright om du ynskjer å følga med, og evt legge inn kommentar. Eg (Kjell Magne) skulle gjerne ha skrive ein litt lengre introduksjonsblogg her, men grunna at eg sit på tog der eg ikkje har bestilt komfor - utan høve til å lade laptoppen, må eg diverre avslutte her på 9% batteri.

Me satsar på å komme sterkare attende

Transportkoordinator Stokke

Siden det er mange som kommer fra her og der, og siden verken Granly kirke eller Eidene RødeKors-senter er midt i sentrum, regner vi med at det blir litt spørsmål om transport. Særlig mellom kirken og selskapet.

Derfor har vi ordnet oss med en hendig transportkoordinator; Victoria Stokke! Hvis du ser at du trenger transporthjelp så kan du kontakte henne på mobil (97199515) eller mail (vicstokke@gmail.com).

 I TILLEGG er det veldig fint om du gir beskjed hvis du vet at du har plass til noen ekstra i bilen. Det er ikke sånn at Victoria sitter på masse ekstra biler, men da kan hun kombinere en hjelpende og en trengende hånd:)

Innslag og kaffi-toastmastere

Kort innpå:)

Under kaffi-delen av selskapet blir det tid til innslag, hvis noen har noe på hjertet!

Og hvis du allerede har tenkt igjennom dette, og vet at du vil bidra med noe, så er det veldig fint og forenklende om du/dere sender en mail eller sms til en av kaffi-toastmasterne. De fine damene som har fått den oppgaven heter Marte(mlv@statoil.com/94861311) og Jorunn(jhallaraker@gmail.com/91397562).
Selvfølgelig er det mulig å melde fra om innslag til jentene på selve dagen også!

Nå begynner mange ting å falle på plass, og vi gleder oss veldig. Vi setter så stor pris på at dere vil komme å feire dagen med oss, at dere vil gjøre stas på oss!